Værne kloster – kort historisk kalender

VÆRNE  KLOSTER

Johanniterordenens sete i Norge ca. 1175 – 1532

Eiendommen VARNA i Rygge ved Moss var kjent og aktet som kongsgård for småkongene i Viken lenge før Harald Hårfagres tid., – muligens så tidlig som på slutten av 600-tallet
Ble etablert som Johanniterkloster ca. 1175-1180 ved samarbeid og overenskomst mellom den norske jarl og lendmann Erling Skakke og den danske kongen Valdemar den Store.
Erling, hadde allerede i 1153 vært en av kong Sigurd Jorsalfars hirdmann under dennes korstogsferd til Det Hellige Land. Han ble stygt skadet under kamp. og bar hele resten av livet hodet på skakke. Det er derfor å anta at han ble stelt og pleiet til livet ved et av Johanniternes sykehus.
Ved å inngå denne overenskomsten med danskekongen ville han ganske sikkert vise sin forståelse for deres arbeide men også sin takknemlighet for den tid han hadde tilbrakt i pleie hos dem.

Kong Valdemar den Store (1131-1182) bygde opp en sterk kongemakt i Danmark, og han førte krig og rettet flere store slag mot venderne, en slavisk folkegruppe ved Østersjøen. I 1169 inntok han Rügen, og i den forbindelse er han kjent for å ha knust flere høyt verdsatte gudebilder.
I årene 1164-1170 bygde han Antvorskov Kloster hvor han lot Johanniterordenen installere seg. Som en følge av dette og de forbindelser han hadde til Viken, som han anså for fortsatt å være en del av Danmark, lot han Johanniterne utvide sin virksomhet ved å opprette Værne Kloster.
Da kong Sverre Birkebeiner ble Norges konge i 1177, stadfestet han Johanniternes rett til klosteret, og påla samtidig Johanniterne å pleie og hospitalere kongens hird.

Klosteret oppnådde senere stor anseelse blant de etterfølgende konger, men Magnus Lagabøter var den første konge som ga Johanniterne beskyttelse. ca. 1270. Han bestemt at alle nye hirdmenn som flyttet inn på Værne, skulle betale en sum penger til klosteret. Summen var 2 øre i datidens mynt, hvorav 1 øre skulle anvendes til sjelemesser for avdøde hirdmenn, mens den andre skulle settes i et fond som betalte for ”pensjonerte” hirdmenns opphold i klosteret. Klosteret skulle videre ha en tredjedel av den tiende som hirden skulle svare etter gammel skikk blant Birkebeinerne.

 

 

 

 

 

 

I 1309 fratok Håkon V Manusson klosteret forpliktelsen til å fungere som militærhospital og alderdomshjem for hirden, idet han flyttet disse funksjonene til Mariakirken, som var klosterkirke ved Bispegården i Oslo. Denne forandringen førte til at hele Værne klosters funksjon forandret seg, for uten inntektene fra hirden, gikk klosteret trange økonomiske tider i møte, noe som raskt kunne utsette klosteret for forfall.
Men mange store og rike gaver ble med årene gitt klosteret til del, og det ble eier av en enorm mengde med jord og skog. Kong Håkon V Magnusson vil makebytte sine egne usikre og nedslitte eiendommer i Danmark med klosteret, men da klosteret nektet å gå med på et slikt bytte, kastet kongen i 1320, Johanniterne ut fra klosteret.

At dette også er sant vites fordi klosteret på denne tiden lå øde i noen år. Paven intervenerte, klosteret fikk tilbakeført sine eiendommer pluss en storslått erstatning, som Håkon V’s etterfølger, dattersønnen Magnus Erikson, måtte betale.

Klosteret fikk med tiden også oppført egen kirke. Når vites ikke, men det må ha skjedd før år 1400, for da er det nedtegnet at kirken mottok en kalk i sitt eie. Klosteret fikk også rett til å utdele samme avlat som den de hadde ved Marcuskirken i Venezia, – noe som førte til at klosteret ble et yndet valfartssted der man ved å kjøpe avlat, kunne få tilgivelse for alle synder. Og dette ga selvfølgelig godt med mynt i kassen, – for datidens mennesker var i hvert fall ikke mindre syndefylle enn oss som lever i dag.

Man vet lite om hvordan klosteret så ut, men det har mest sannsynlig bestått av et stort bygg, – et konvent eller dormatoruim der Ordensbrødrene bodde, pluss en rekke mindre bygninger, foruten kirken.

I tillegg til store jordveier og skog, hadde eiendommen tre fiskedammer og tre møller ved den lille elven hvor kornet fra klosterets eiendommer ble malt.

 

I Danmark ble den udugelige kong Christian II avsatt og landsforvist i 1523. men gjorde i 1531 landgang i Norge som første ledd i en plan for å ta tilbake makten og kongetittelen..
Han fikk støtte fra den norske geistlighet, bl.a. erkebiskopen, og Værne Kloster ved sin prior Peder Jønsson sluttet seg også til ham, noe som skulle komme til å koste både ham og klosteret dyrt, idet Danmarks regjerende konge Frederik I, allerede året etter, kastet Johanniterne ut, og la både klosteret og alt det eide under kongelig eiendomsrett.
Hvor Johanniterne tok veien vites ikke, men deres og Ordenens betydning og anseelse tok med dette slutt.

Omkring 1570, på slutten av Den nordiske syvårskrigen, brente svenske soldater ned både Konventsbygningen og kirken. Hovedbygningen var det eneste som senere ble gjenoppbygd, mens kirken forble en ruin i den gamle klosterhagen. Mesteparten av all den stein som var benyttet til klosterets bygninger ble avhendet til enkelte godkjente formål, og vi vet med sikkerhet at grunnmuren til Festningsbyen Fredrikstads første kirke ble anlagt av stein hentet fra Værne Kloster, og grunnmuren er den samme som regimentskirken står på i dag.
Det eneste som er tilbake av Værne Kloster, er deler av muren til klosterkirkens kor.

Det ble 2009 -10 utført store undersøkelser med georadar på eiendommen, og det ble under bakken påvist klare indikasjoner av mange og interessante mur/steinkonstruksjoner som tilsier at klosteret har vært mye større og ganske sikkert vært langt mer betydningsfullt enn hva man tidligere har trodd.