Reisebrev, mai 2010

Reisebrev fra Latvia.

Den 25 mai. Avreise fra Torp med  ”Wizzair”.  Det var første gang jeg reiste med dette selskapet, men det var helt greit. I Riga møtte jeg etter avtale et par ungdommer , som skulle kjøre meg de 12 milene til  Cesis.
Etter en heller hasardiøs kjøretur gjennom Riga, som noen ganger gikk på rødt lys, følte jeg at jeg var heldig som kom frem med helsen i behold.

I Cesis hadde jeg bestilt leiebil. Men det viste seg at den var utleid  til andre. Så det var det ingen bil å få tak i.
Da var det at  jeg fikk ideen om å ringe til Ina Ozola, den tidligere direktøren på ”Gaujalici”  Og jeg fikk leie datterens bil, hun studerte i Riga og var glad over å kunne tjene litt ekstra.

Deretter kjørte jeg til ”Skangali” hvor jeg som vanlig ble godt mottatt av både store og små og innlosjert i (den hjemsøkte?)  gjestebygningen .
Og den gamle baronen måtte naturligvis ønske meg velkommen , sent på kvelden mens jeg satt fredelig og leste i en bok, gikk det en alarm fra et toalett. Ikke en sjel i huset utenom meg selv. Det var bare å avstille alarmen og lese videre.

Dagen etter kjørte jeg til Rezekne, en tur på 21 mil.  Her overnattet jeg hos venner.  Deretter var det møte med rektor og administrasjon på Rezeknes 2. viduskola.
Det ble diskutert ”matprosjektet”  og innholdet i hjelpesendingene.
Finanskrisen virker fremdeles sterkt i Latvia, og det kom frem at det bidraget skolen får fra regjeringen i Riga var nærmest null.
Det ble også stilt spørsmål om vi kunne bidra til å finansiere skolens sommerleir, noe de fikk løfte om.

Etter å ha mottatt regnskaper  for matprosjektet  dro jeg tilbake til Cesis.
Her inspiserte jeg  leiligheten som ble kjøpt inn for ungdommer som var for gamle til å bo på barnehjemmet.
Guttene hadde selv satt i gang med å pusse opp badet, og da jeg besøkte stedet neste gang i juli var det helt modernisert.

Neste dag var det møte med Modrisj og Lelda, henholdsvis direktør og barnehjemsjef på ”Skangali”,  begge jobber for Frelsesarmeen.   Det var naturligvis særlig årets sommerleir som ble diskutert, men også det faktum at tre av guttene på hjemmet snart fylte 18 år og måtte flytte.
Om kvelden var det bursdagsselskap, vi feiret Martins 15 årsdag.

Søndag dro vi til  Ligatne med barna og besøkte en dyrepark.  Sammen med litt is og potetgull var dette svært populært. De som hadde lyst fikk ri også.

Dagen etter, mandag, var jeg invitert til Ingas (tidligere barnehjemsbarn) datter Natalias
avslutningsfest  i barnhagen.
Etter en imponerende forestilling var det kulturelle innslag.

Virkelig noe å ta med seg!

Og neste dag den 1.juni, gikk turen tilbake til Norge uten problemer.

 

Frank Aubert