Nonnen på Værne Kloster

 

”Nonnen” på Værne Kloster.

Som et lite apropos til historien om Norges eneste Johanniterkloster, kan det muligens være av interesse å nevne figuren som i mange år gjorde at man var usikker på hvem som egentlig hadde bebodd og drevet klosteret. Vi skal ikke glemme at klosteret lå nærmest glemt og upåaktet i mer enn 300-hundre år, hvor ekeskogen vokste tett og vilt, og slik forårsaket både glemsel, ødeleggelse og forfall

Ett av de mange mysterier ved Værne Kloster, var en nonnefigur som sto i haven, og denne uskyldige figur var lenge årsak til at mange mennesker trodde klosteret på Værne hadde vært bosatt av kvinner. Villfarelsen eller misforståelsen kunne også godt være direkte forårsaket av den danske kong Frederik I’s egne embetsmenn, for da klosteret i 1532 ble oppløst og eiendommen overdratt til lensherre Brockenhuus, het det i papirene at : ”eiendommen overdras mot å bygge og forbedre klosteret med all tilliggelse, og at holde jomfuerne med tilbørlig underhold nå og siden”.

Eiendommen ble i 1678 solgt fra krongodset til to brødre Wind fra Skåne. Disse herrer oppførte den store hovedbygningen som er reist der munkenes ordenshus hadde stått. 

Denne bygning er fortsatt eiendommens hovedbygning, dog noe omgjort gjennom årene, ved at det i vedlikeholdets navn, er lagt på stadig nye yttervegger. I 1955 kunne man telle hele 9 bordkledninger, utenpå hinannden..

Oberst Winds datter ble i sin tid gift med en dansk adelsmann, Arensdorf, og denne familien satt på Værne under Den store nordiske krig.

Den eldste av døtrene Arensdorf, giftet seg i 1730 med kaptein Carsten Sibbern fra Holsten, hvorved familien Sibbern, satt med eiendommen i hele 175 år. En eller annen gang i løpet av disse årene, ble det ved hovedhuset gjennomført en total renovering ved at man anla en stor og vakker have.

 

Det er derfor mest sannsynlig å anta at ”Nonnen” da kom med som en del av havens nye utsmykning, men kanskje også som en liten morsomhet med tanke på hva kong Frederiks embetsmenn to hundre år tidligere hadde satt som en forutsetning for å overdra eiendommen. 

I desember 1905 kjøpte bergenseren Ingard Sundt eiendommen av oberst Valentin Sibbern, men overtok eiendommen først den 15. mars 1906.

Familien Sundt, eier fortsatt eiendommen, og ”Nonnen” står fortsatt på sin plass i haven, men nå da historien om Johannitternes Kloster er kjent, vekker hun ikke lenger den samme mystiske interesse, men står som en morsom kuriositet på Johannitternes gamle dyrkningsmark.